Ulven fangeleir

2. verdenskrig

Når en tenker på fangeleirer under andre verdenskrig er det ikke uvanlig at tankene umiddelbart farer til Polen, eller andre østeuropeiske land, hvor de mest kjente fangeleirene befant seg. Men et uhyggelig faktum vi kanskje har en tendens til å overse, er at det også ble anrettet en rekke fangeleirer her i Norge. Ulven var en av disse.

Ulven fangeleir ble anrettet i 1940, samme år som den tyske okkupasjonen av Norge fant sted. Det var først og fremst jøder og kommunister som ble plassert i Ulven, men skulle tyskerne komme over motstandsmenn eller andre dissidenter kunne disse individene også komme til å ende opp i leiren. I denne artikkelen skal vi ta for oss litt av Ulvens historie.

Opprinnelse og anrettelse

Ulven var naturligvis ikke alltid en fangeleir. Navnet stammer nemlig fra en gård som opprinnelig lå på samme sted ved Os kommune i Hordaland. Hordaland Infanteriregiment nr. 9 tok på 1870-tallet over lokasjonen, og begynte å bruke den som øvelsesplass. Leiren var beregnet for å skulle ta imot avdelinger på størrelse med bataljoner (noe som betyr ca. 500 til 800 mennesker).

Da nazi-Tyskland okkuperte Norge i 1940, ble Ulven anrettet som fangeleir for første gang. Leiren gjorde seg godt til slik bruk, da plassen var delt opp i fire kaserner som rommet en god mengde fanger. Tyske fangeleirer på norsk jord hadde gjerne offisielle tyske navn, men disse har i stor grad blitt glemt vekk i løpet av årene.

Anvendelse under krigen

Ulven fangeleir ble som sagt først og fremst brukt til å oppholde jøder og kommunister, i tillegg til noen motstandsmenn. De første henrettelsene ved Ulven fant sted den 22. oktober i 1941, da to menn ble skutt av ukjente årsaker. Det fortsatte å bli utført henrettelser ved Ulven så lenge leiren var i drift, men det nøyaktige antallet er ikke kjent.

I likhet med de fleste andre tyske fangeleirer, var det særdeles dårlige levekår ved Ulven. Et av de mest tydelige problemene ved leiren var sanitet og hygiene – de innsatte måtte leve med et dårlig kosthold da okkupantene ikke matet dem på riktig vis, og leiren ble ikke skikkelig vedlikeholdt eller vasket, noe som førte stadige utbrudd av diverse sykdommer.

Forhør, slavearbeid og forflytting

Tyskerne brukte gjerne Ulven, og andre fangeleirer, til å avhøre fanger. Ved Ulven var det slik at de fangene som var under forhør gjerne ble plassert i en enecelle ved isolasjonsbrakken kalt «Lenken». Her måtte fangene oppholde seg til deres forhør var over. Det var også en rekke tilfeller hvor de innsatte ved Ulven ble utsatt for direkte mishandling av vaktene.

I januar 1943 begynte de tyske styrkene å anrette en ny fangeleir ved Espeland, øst for Bergen i Arna kommune. Enkelte fanger fra Ulven ble beordret til å hjelpe til ved konstruksjonen av denne leiren. I sommeren 1943 ble samtlige fanger ved Ulven overført til denne nye leiren ved Espeland, hvor det var dårlige forhold og trangt om plassen.

Etterkrigstida

Driften av Ulven fangeleir ble naturligvis avviklet da krigen tok slutt, men lokasjonen har fortsatt å bli tatt i bruk jevnlig siden den gang, heldigvis for helt andre formål. Ulven har først og fremst blitt brukt til å trene opp diverse tropper, slik som Tysklandsbrigaden fra 1947 til 1952, Brigaden på Vestlandet på 1980-tallet, samt årlige bataljonsøvelser fram til 1993.

Ulven i dag

Ulven er stadig aktiv som militærleir for norske tropper. Leiren er i dag utstyrt med skytefelt for en rekke forskjellige våpen opp til 7,62 mm størrelse. I tiden fremover ser det ut til at det vil skje en rekke militære utvidelser, noe som inkluderer oppgraderinger og nye investeringer for å utvide området som en gang ble brukt i et av våre mørkeste kapitler.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *