Motstandsmannen Arne Laudal

2. verdenskrig Mennesker

Mens Norge var okkupert under andre verdenskrig ble det i smug dannet flere motstandsgrupper mot tyskerne. En av disse var en militærgruppe på omkring 5 000 menn som opererte på Sørlandet med major Arne Laudal som leder. Gruppen var en del av den landsomfattende motstandsbevegelsen Milorg, som var under hærens kommando fra den ble anerkjent av regjeringen den 20. november 1941.

Milorg var originalt ment som en beredskapsorganisasjon som skulle hjelpe de allierte når de vendte tilbake, men som ikke gikk til angrep på egen hånd. De gjemte våpen på hemmelige skjulesteder mange steder i landet. Tyskerne klarte imidlertid å bryte opp store deler av organisasjonen, men med nye sikkerhetstiltak og samarbeid greide Milorg å overleve til å samarbeide med britene mot slutten av krigen.

Leder av kampgruppe 3

Arne Laudal, født i 1892, ble innsatt som major i januar i 1940 etter tjeneste i en militæravdeling i Tyskland i 1935 og arbeidet som skolesjef og i Arbeidstjenesten. Han sa opp sin stilling da elevene ble påkrevd å gjøre nazi-hilsener, og ble i stedet sendt for å tjenestegjøre i Sivilforvaltningen. General Ruge gav ham i 1940 beskjed om å ta føringen på Sørlandet.

Beskjeden fra Ruge ble tolket av Laudal som en ordre til å starte en motstandsbevegelse, og han begynte i det skjulte å samle medlemmer utover høsten i 1940. Gruppen ble kalt kampgruppe 3. Laudal fikk forståelse for at britene ville sette i gang frigjøring av Norge, og startet en større utbyggingsprosess av motstandsgruppen, i forberedelse av en snarlig britisk invasjon.

Inntog i familien Laudals hus

Kampgruppe 3 raknet opp høsten 1942, etter at Sipo fikk tips fra Stavanger om en motstandsbevegelse på Sørlandet og bortgjemte våpenlagre i Setesdal. Sipo troppet opp utenfor familien Laudals hus 7. desember 1942 midt på natten, sterkt bevæpnet. Døren ble åpnet av huseier og Laudals svoger Erling Stray, og offiserene tok seg inn og opp på soverommet til Laudal og hans kone.

Både major Laudal og hans sønn Lasse, som var 16, ble arrestert. Laudal skal ikke ha sagt et eneste ord under arrestasjonen. Huset ble gjennomsøkt flere ganger, og alle skuffer og skap ble ransakt. Sipo fant ingenting ulovlig. Mens Helga Laudal og datteren på 14 ble overvåket og isolert i huset i to uker, ble Arne Laudal tatt til Arkivet.

Tortur på Arkivet

Sammen med svogeren ble Laudal stilt opp med nesa mot veggen hvor de måtte stå i mange timer med kommandobrøl og klaprende støvler rundt seg. Dette var bare startfasen av svekkelsesprosessen. På grunn av at han var en viktig fange, ble Laudal deretter forhørt av kriminalkommissær Kerner og oppfordret til å tilstå. Laudal benektet at han hadde noe å si.

Selv etter tortur med gummibatong var Laudal beundringsverdig stille, og røpet ingenting om sin hemmelige organisasjon. Laudal gjennomgikk flere runder med tortur og forhør. Selv om han var i god fysisk form, ble han tydelig svekket under torturen, og de som skal ha sett ham i Arkivet fortalte han hadde problemer med å gå. Han ble senere satt på celle med sine medarbeidere.

Endelig konfrontasjon

Det antas at den endelige konfrontasjonen mellom Kerner og Laudal hendte omtrent en uke etter arrestasjonen. Majoren hadde da innsett at apparatet i kampgruppe 3 hadde raknet, og at benektelse ikke nyttet, da han hadde tidligere blitt vist en liste over Laudals menn og forhørt om den. Han visste, gjennom forhørene, at nesten alle toppfolkene i organisasjonen var kjent av nazistene.

Henrettelse og bisettelse

Etter torturen på Arkivet ble Laudal overført til Grini fengsel og stilt foran «SS- und Polizeigericht Nord» i Oslo, hvor han ble dømt til døden. Han ble henrettet på Trandumskogen den 9. mai 1944 med fem andre dødsdømte i «Sørlandssaken». Hans siste ord skal ha vært «Gud bevare Kongen og fedrelandet». Major Arne Laudal ble bisatt fra Kristiansand Domkirke 18. juli 1945 med enorm deltakelse.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *