Max Manus

Mennesker

I dag er det nok ingen motstandsfolk som i så stor grad forbindes med motstand mot tyskernes okkupasjon av Norge som Max Manus. At han er den aller mest kjente skyldes nok først og fremst filmen om ham, for før den kom ut var det nok noen navn som var mer kjente enn ham. Få var like aktive som Manus.

Andre verdenskrig var ikke den eneste krigen Max manus deltok i. Før den tyske okkupasjonen av Norge var han i Finland for å være frivillig på finsk side i krigen mot Sovjetunionen. Han ble faktisk dimittert 9. april 1940, som var samme dag som tyskerne invaderte Norge. Han gikk dermed rett fra krigen i Finland til motstandskamp i Norge.

Sprengningen av arbeidskontoret

En av de viktigste aksjonene Max Manus var en del av, var sprengningen av Arbeidskontoret i Akersgata 55 i 1944. Tyskland var i ferd med å tape krigen, noe som var klart for alle og enhver. På Arbeidskontoret lå opplysninger om alle født i årene 1921–1923, og Quisling hadde sannsynligvis planer om å kalle inn disse til å slåss for Tyskland mot Sovjetunionen.

Å hindre den tyske hæren i å rekruttere soldater til kamp mot Sovjetunionen var selvfølgelig en viktig jobb for motstandsbevegelsene i alle land. Derfor bestemte Oslo-gjengen, som Manus var en del av, seg for å sprenge kontoret. Mens Max Manus holdt vakt utenfor gikk to andre inn med eksplosiver. De jaget ut alle som var i bygget og sprengte det. Quislings planer ble stoppet.

Sprengningen av Donau

En ikke mindre spektakulær aksjon Max Manus var med på var sprengningen av det tyske skipet Donau. Dette var et transportskip i den tyske marinen. Det Donau er mest kjent for er nok ikke først og fremst at det ble senket, men at det var dette skipet som ble brukt da norske jøder ble fraktet til de tyske konsentrasjonsleirene i Polen i 1942.

To og et halvt år senere gikk Max Manus og Roy Nilsen til aksjon. De festet bomber på siden av skipet mens det lå i kai i Oslo. En forsinkelse første til at skipet kom seg av gårde senere enn planlagt. Derfor ble det ikke sprengt ute i åpent hav, men inne i Oslofjorden. Sånn sett gikk ikke aksjonen helt etter planen.

Etter krigen

Max Manus var en av de som utmerket seg aller mest under krigen. Men etter krigen gikk det ikke like bra med ham som en skulle ønske at det gjorde med en av hans kaliber. I filmen er han trist når krigen slutter. Han sier at han er en soldat uten en krig, noe han anser som patetisk.

Han giftet seg med Tikken, som han hadde møtt i Sverige under krigen. Det som ble det største problemet for Max Manus etter andre verdenskrig var at han slet med alkoholproblemer. Posttraumatisk stresslidelse var noe helt ukjent på denne tiden, og krigsveteraner i hele verden hadde store problemer med alkohol etter andre verdenskrig. Max Manus ble slik sett en del av et stort skjebnefellesskap.

Bøker

Filmen om Max Manus er den kanskje enkleste måten å få kunnskap om motstandsmannen på, men det eksisterer også mange bøker det er vel verdt å lese. Mest kjent er kanskje de to selvbiografiske verkene hans, «Det vil helst gå godt» og «Det blir alvor». De er en del av en veldig stor gruppe med bøker som utkom etter andre verdenskrig.

Max Manus i fremtiden

Hvilken rolle figuren Max Manus kommer til å spille i Norges fremtid er vanskelig å si. Han kommer utvilsomt til å bli en del av nasjonalheltene i Norges fortelling om seg selv. I forbindelse med andre verdenskrig deler han plass med navn som Gunnar Sønsteby og Asbjørn Sunde, selv om sistnevnte hadde veldig vesentlige forskjeller fra Manus og Sønsteby.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *