Grini fangeleir

2. verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Norge okkupert av tyskerne, 9. april 1940. Tyskland ble på denne tiden ledet av Hitler og det nazistiske regimet, i en krig som krevde flere millioner menneskeliv rundt om i verden. Da Norge ble okkupert inntok det tyske regimet landet vårt, med Vidkun Quisling sin regjering som var under tysk kontroll. Norske styrker kjempet imot, men kapitulerte i juni 1940.

Jøder ble forfulgt og tatt til fange under andre verdenskrig, og svært mange av dem ble henrettet mens de var i fangeleirene. Flere steder i Norge ble det opprettet fangeleirer, der grusomme hendelser fant sted. Én av disse fangeleirene var lokalisert i Østre Bærum på Ila, som ligger like nordvest for Oslo – Grini fangeleir. Vi skal nå se nærmere på denne fangeleiren.

Om Grini fangeleir

På tysk ble Grini kalt for «Polizeihäftlingslager Grini» («politisk interneringsleir Grini»), men bygget var opprinnelig ment som kvinnefengsel. Under okkupasjonen i 1940 ble imidlertid leiren brukt som interneringsleir for de norske offiserene, og deretter som en krigsfangeleir av den tyske okkupasjonsmakten. I dag brukes bygningen igjen som fengsel, nå under navnet «Ila fengsel og forvaringsanstalt», hvor blant andre Anders Behring Breivik sitter.

Byggingen av Grini (som kvinnefengsel) ble påbegynt allerede i 1938, og da krigen startet var fengselet nesten ferdigstilt. Dette skulle vise seg å bli den største fangeleiren i Norge, like utenfor hovedstaden. Krigens første år var leiren ment å brukes til kortvarige tilfeller av internering, men allerede i juni 1941 ble leirens bruksformål endret, og politiske fanger fra hele Norge ble holdt fanget.

Mange fanger

De første krigsfangene i Grini fangeleir var 115 fanger som hadde holdt til i en midlertidig fangeleir i Hakadal. Fra 1940 til frigjøringen i mai 1945, ble totalt 19 788 mennesker holdt til fange i leiren. Av disse ble 3 402 mennesker sendt videre til konsentrasjonsleirer og fengsler i det da nazistiske Tyskland, samt andre områder som var okkupert av Tyskland.

Det høyeste antallet fanger som holdt til på Grini på en gang, var 5 500, ved krigens slutt. Av disse var flesteparten menn, men også 600 kvinner ble holdt fanget. Blant de mange fangene var det mennesker fra alle samfunnslag. Både vitenskapsfolk, professorer, kunstnere, veterinærer, politikere og kirkeledere ble hold fanget. Blant de mest kjente fangene kan vi nevne Lars Berg og Reidar Aulie.

Grusomheter fant sted

Forholdene i Grini fangeleir var tøffe, og blant fangene var det både jøder og motstandsfolk. Noen av disse ble som nevnt deportert til konsentrasjonsleirer i Tyskland, mens andre ble værende. Selv om Grini fangeleir ikke var en konsentrasjonsleir, sies det at åtte av fangene ble henrettet i leiren. Av disse skal det ha vært fem menn og tre kvinner.

Fangene fikk lite mat og drikke mens de satt i Grini fangeleir, og mange ble syke under oppholdet. Etter at krigen var slutt var det mange av fangene som var utmagret og mishandlet, noe som sier litt om forholdene. Det er utvilsomt at fangene i Grini fangeleir led en grusom skjebne, men heldigvis overlevde mange til frigjøringsdagen i mai 1945.

Administrasjon av Grini

Grini fangeleir ble administrert etter en modell som også ble benyttet i konsentrasjonsleirer i Tyskland, og foregikk derfor i et slags samarbeid mellom to grupper (som regnes som fiender i utgangspunktet), nemlig en administrasjon ledet av fanger, og Sicherheitsdienst (SD). Fangeleiren på Grini sin administrasjon var også underlagt «BdS ud SD», som blant annet inkluderte JdS ud SD Oslo.

Etter krigen – Grini i dag

Etter at freden kom til Norge i mai 1945, har Grini hatt ulike bruksområder. I de første årene etter krigen ble fengselet benyttet til soning for dem som ble dømt som landssvikere. På den tiden fikk bygget navnet Ilebu. I dag er bygget kjent som Ila fengsel og forvaringsanstalt, og fungerer som et ordinært fengsel. Ila fengsel har 124 plasser.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *