Espeland fangeleir

Espeland fangeleir

Utenfor Bergen bygget tyskerne Espeland fangeleir. Den ble brukt i litt over to år og ble brukt til å internere politiske fanger – det vil si folk som var motstandere av nazisme, fascisme og den tyske okkupasjonen av Norge. Her ble de politiske fangene internert og satt til å gjøre arbeid for tyskerne, men fangene klarte å ha ganske tett kontakt med familie og venner.

I dag er leiren et museum. Hele området ble fredet i 2014, noe som betyr at alle som vil har muligheten til å reise hit for å se hvordan en tysk fangeleir ble bygget opp og hvilke omgivelser fangene levde under. Det er særlig skoleungdommer museet retter seg mot, og knytter det opp mot menneskerettigheter og demokrati generelt.

Uten lov og dom

Av de over 2 000 fangene som i løpet av krigen satt på Espeland, satt de fleste der uten lov og dom, og noen satt faktisk også der uten selv å ha gjort noe – tyskerne satte dem der siden de var i slekt med noen de ikke klarte å finne. I praksis ble leiren en transittleir, og mange av fangene ble overført til konsentrasjonsleirer.

I dag vet vi om minst 27 fanger fra Espeland som døde i disse konsentrasjonsleirene. Når de fleste satt der uten lov og dom betød det at alt som skulle til for å få en slik skjebne kunne være at noen tyskere mente at de aktivt motarbeidet dem. Det var det selvsagt mange av fangene som hadde gjort.

Konsentrasjonsleir i miniatyr

Måten Espeland og mange andre fangeleirer var bygget opp på, lignet veldig på måten konsentrasjonsleirene i Europa var bygget opp. På mange måter var dette en konsentrasjonsleir i miniatyr. Det var altså først og fremst størrelsen som skilte dem fra hverandre, samt at vaktene på Espeland ikke var preget av dem samme avsindige umenneskeligheten som mange andre steder.

Tyskerne gjorde driften av en leir som Espeland så billig som mulig ved at de lot den styres av utvalgte fanger. Dette var det såkalte Kapo-systemet som preget hele det tyske nettverket av leirer. Vaktene passet stort sett på at ingen rømte og lignende, mens utvalgte fanger (kapoene) fikk fordeler som bedre mat mot å sjefe over medfangene på vegne av tyskerne.

Hardt arbeid

Som de fleste andre tyske fanger i Europa under krigen, skulle også fangene her settes i arbeid for å være nyttige for Tysklands krig. De mannlige fangene på Espeland ble gjerne kommandert ut til å jobbe i skogen, mens kvinnene gjerne ble satt til arbeid i systua eller på kjøkkenet. Arbeid var både straff for fangene og profitabelt for tyskerne.

Selv om det å jobbe ute i skogen var en av de mest ettertraktede jobbene, var det også andre ting de ble satt til. Blant annet bygget de opp leiren mens de satt der, og det var også mange gårdsoppgaver de ble tvunget til å gjøre. På sett og vis var det tyske leirsystemet et slavesystem der tyskerne tjente på hver fange.

Kvinnene på Espeland

Andelen kvinner var forholdsvis høy her. Fra slutten av 1944 til freden i mai 1945 var det 120 av dem. De var for det meste plassert der av de samme politiske grunnene som de fleste av mennene, men noen ble også fengslet for å ha smittet tyske soldater med kjønnssykdommer. Mennene og kvinnene i leiren så hverandre svært lite.

Museet

I dag drives altså leiren som et museum, der tyskernes forbrytelser under andre verdenskrig brukes til å fremme idealer om menneskeverd og demokrati i dag. Det berømte slagordet om at den som ikke husker historien risikerer å måtte gjenoppleve den, er nok noe som i stor grad styrer måten museet drives. Det er også jevnlig mange spennende arrangementer der.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *