Berg fangeleir

2. verdenskrig Berg fangeleir

Det ble i 1941 startet planlegging av en interneringsleir like utenfor Tønsberg på et område under Jarlsberg hovedgård. Leiren var i drift fra høsten 1942 og varte helt fram til frigjøringen. Det var norske NS-myndigheter som var initiativtakere til leiren og ordfører i Tønsberg, Bjerck, hadde sammen med fylkingsfører Wallenstad fra Hirden laget planer og sikret materialer for byggingen av leiren.

De tyske myndighetene var derimot ikke like entusiastiske for prosjektet og mente at slike saker skulle være forbeholdt okkupasjonsmakten, men måtte til slutt gi etter for lokalt press og godkjenne planene. Sjef for politidepartementet Jonas Lie kunne dermed godkjenne planene til det som skulle bli den eneste norskdrevne leiren og direkte underlagt det norske Politidepartementet. Byggingen av leiren startet sommeren 1942.

Quislings hønsegård

Under feiringen av nasjonaldagen i 1942 hadde en del «jøssinger» pyntet seg med hønseringer i rødt, hvitt og blått. Dette hadde forarget Quisling og han dedikerte en betydelig del av talen under nazistenes årlige samling den påfølgende uke om disse «hønsehuene». Han kunngjorde her at han ville opprette en hønsegård for dem, eller «Berg interneringsleir for jøder og politiske motstandere» som den egentlig het.

Leiren var først og fremst tiltenkt å sperre inne motstandsbevegelsen og andre brysomme elementer i samfunnet, og omtrent to tredeler av fangene som opplevde Berg var politiske fanger. De første som ankom leiren høsten i 1942 var imidlertid jødiske menn som var arrestert av statspolitiet og ventet på deportasjon. Leiren var langt fra ferdig og bestod kun av tre nakne brakker og et piggtrådgjerde.

Deportasjon

I slutten av oktober var det ankommet drøyt 350 jødiske menn i alderen fra 15 til 90 år. Deres arbeidsoppgaver var utbygging av leiren fram til de eventuelt ble deportert. Etter omlag én måned i leiren fikk fangene utlevert to brød og seks sildekaker klokken 04.00 den 27. november, og de skjønte at en lang reise var nært forestående.

Ved det påfølgende navneoppropet ble de sortert, de ugifte og de som var gift med jødiske kvinner ble satt i en stor gruppe, mens dem som var «arisk» gift ble satt i en egen gruppe. Den største gruppen ble deretter kommandert i marsj mot jernbanelinjene. Av de totalt 280 menneskene som ble sent til utslettelse, var det fem som overlevde.

Livet i leiren

Leiren opererte med 13 timers arbeidsdager, inkludert én times pause, syv dager i uka. Dagsrasjonene var kun et kvart brød, en halvliter blomstersuppe og en kopp surrogatkaffe. Arbeidsoppgavene bestod hovedsakelig av arbeid rundt leiren i form av grøftegraving, veiarbeid og skogsarbeid. Motstand ble vist med å jobbe så sent som mulig, men frykten for straff var alltid til stede.

Fangevokterne har blitt omtalt som særdeles råe og brutale, og en overgang fra Grini til Berg var ifølge overførte fanger som å bli hensatt til middelalderen. Straff ble gitt for en rekke forseelser og motstand mot ledelsen. Straffen kunne være ekstra eksersis med åling i våt gjørme, for så å grave grøfter i våte klær, i tillegg til vilkårlig straff, spark og ydmykelse.

De som overlevde

Etter deportasjonen av jødene vinteren 1942–43, var de fleste gjenværende innsatte politiske fanger. De jødiske mennene som satt igjen i fangeleiren ble værende fordi de var arisk gift og fikk ofte skylden når noe ble stjålet i leiren. Konene deres ble utsatt for sterkt press fra myndighetene om å ta ut skilsmisse, men rundt 80 menn ble reddet av konene som stod imot.

Dagens Berg

Berg er i dag fortsatt et fengsel, men det er få rester igjen etter fangeleiren. Det er kun kjøkkenbrakka med fengselsceller i kjelleren, som står igjen av de bygningene som ble oppført under krigen. Deler av jernbanesporet er bevart som et minne over dem som ble sendt til konsentrasjonsleirene. Administrasjonsbygningen «det hvite hus» står fremdeles, som den gjorde omlag hundre år før Berg fangeleir.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *