Beisfjord fangeleir – serber-leiren

2. verdenskrig

Beisfjord fangeleir lå utenfor Narvik i Nordland fylke, og ble opprettet av SS i 1942 for å huse 900 jugoslaviske fanger. På folkemunne ble leiren kalt for serber-leiren, da de fleste av fangene var unge serbiske menn i alderen 14 til 22 år. Leiren bestod i omtrent fire måneder, og var åsted for en av krigens største massakrer.

Natt til 18. juli 1942 ble det meldt om en påstått tyfus-epidemi, og 287 syke jugoslaviske fanger ble beordret ut og henrettet. Leiren er den fangeleiren i Norge der flest jugoslaviske fanger døde. De resterende 600 ble satt til veiarbeid på Bjørnefjell i forkant av massakren. Totalt ble 748 fanger drept i løpet av de fire månedene leiren var i drift.

Underleir Øvre Jernvann på Bjørnefjell

De omlag 600 fangene som ble sendt til veiarbeid på Bjørnefjell, ble internert i en egen underleir ved Øvre Jernvann på Bjørnefjell. Store deler av massakren fant sted her de fem ukene fangene var internert. 242 av fangene kom aldri tilbake til Beisfjord fangeleir med livet i behold, og ved krigens slutt levde bare 96 av de jugoslaviske fangene.

Massakren var en direkte ordre fra Reichs-kommissær Josef Terboven, som hadde besøkt Narvik noen dager i forveien. Påskuddet var en potensiell tyfusepidemi. 288 ble beordret ut med ordre om å stille opp foran oppgravde hull for henrettelse. Noen av fangene nektet å komme ut av sykebrakken, og brakken ble påtent. De som klatret ut av vinduene ble skutt og drept av tyske SS-vakter.

Sovjetiske fanger

I 1943 ble leiren åpnet for sovjetiske krigsfanger, og var i drift til krigens slutt. Flere tusen sovjetiske fanger var innom leiren, men detaljene rundt de over 100 000 sovjetiske fangene som ble holdt fanget i Norge under andre verdenskrig er sparsomme. Det eneste vi vet er at det til enhver tid var omlag 1 200 fanger i leiren.

Etter krigens slutt ble massegravene åpnet, og både jugoslaviske og sovjetiske ofre fikk gravplasser på krigskirkegårder i Narvik og Tjøtta. På 1950-tallet ble det reist et minnesmerke for ofrene, i tillegg til et ortodoks kors. Både lokalbefolkningen og ofrenes etterkommere ønsker et nytt minnested der massakren fant sted. I dag finnes det informasjonstavler der som forteller den grusomme historien.

Norske soldaters rolle

Krigsminnemuseet i Narvik samarbeider tett med nordnorsk Fredssenter for å gjøre den grusomme historien kjent. De arbeider for å fortelle om massakren i Beisfjord fangeleir, og ønsker også å belyse og avklare hvilken rolle norske soldater og norske myndigheter hadde i den tyske nazi-leiren under andre verdenskrig da Norge var under tysk okkupasjon. Det er ukjent om den norske hirden bisto SS-vaktene under henrettelsene.

I begynnelsen ble vaktholdet ved Beisfjord fangeleir utført av Hirdvaktbataljonen bestående av norske soldater. Deretter tok SS-bataljonen, en bataljon som i hovedsak bestod av tidligere hirdvakter, altså norske hirder. Det er derfor svært usikkert hvilken rolle de norske soldatene egentlig hadde under massakren. Fra 1943 var det den tyske hæren med sin Wehrmacht som sto for vaktholdet i leiren.

Fengsler og fangleire i Norge under andre verdenskrig

Fengslene og leirene i Norge, deriblant Grini og Ila, ble først og fremst brukt til politiske fanger, og rundt 40 000 nordmenn ble arrestert under den andre verdenskrig i Norge. Det historien forteller lite om er de mange leirene som huset østeuropeiske og sovjetiske fanger. Leirene fungerte som reneste konsentrasjonsleirer med ekstremt hardt fysisk arbeid, lite mat, brutale regimer og høye dødstall.

Etter den tyske okkupasjonen

Etter den tyske invasjonen tok okkupasjonsmakten over alle norske fengsler, og fylte dem til randen i 1940. Flere leirer ble reist på ulike steder i landet, og noen eksisterende bygninger ble brukt som fengsler. Selv om forholdene var harde, var det tross alt bedre enn konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mange av fangene ble sendt videre til tukthus eller konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *